Her er sina, vår første Russian Blue. Henne ventet vi på i ett år før vi kunne hente henne hos oppdretter Reidun Seth. Hun kom til oss den 12.02.04, og det heter seg jo at "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"... Hun er en utrolig sprudlende pus som det alltid skjer noe rundt. Fart og spenning hele tiden, det er topp! Spesielt liker hun seg i høyden, og står vi ved høye hyller, åpne skap er vi garantert å ha henne på skulderen. Og der kan hun like gjerne ligge mens vi tusler rundt! Da har hun det topp! Hun lever virkelig opp til ett av Russian Blue sitt spesielle særtrekk, å være en ordentlig "skulderkatt"! Klatre er noe hun er flink til, om det så er klatrestativet eller oss...Vi og våre klær duger like godt - mener hun... Sina vet å holde hele familien i vigør...!

Noe av det gøyeste hun vet, er å leke med druer... Dersom det blir liggende igjen i skålen natten over, da er man garantert at der ligger de IKKE om morgenen! Og det merker man fort ved at det første man gjør når man står opp, er å tråkke på dem...! Resten kan man finne over alt. Å nåppe druene av stilken er virkelig kjempegøy, og når det er gjort, så er druestilken like godt et fantastisk godt leketøy!

Dessverre måtte vi sterilisere Sina fordi hun fikk sterke bivirkninger av å gå på p-pillen. Hun fikk alt for store forandringer i humøret til at vi kunne la henne fortsette å gå på dem. Siden vi har Thanis som er en viril Hellig Birma, så vi oss derfor nødt til å ta denne avgjørelsen i frykt for parring mellom disse to rasene. Vi har fått et fantastisk nydelig kull etter henne, og er kjempestolte av dem!

Desverre forandret hun ikke gemyttet tilbake til den hun engang var. Hun forble kjempesint og mislikte virkelig å være blant så mange katter. Vi prøvde ett års tid å løse situasjonen på forskjellige måter, men måtte til slutt ta den tunge avgjørelsen om å omplassere henne.  Vi måtte bare innse at hun ikke trivdes  i katteflokken, og det ble til slutt  en kjempestor belastning både for henne, de andre kattene og også for oss. Heldigvis slapp vi å flytte henne så veldig langt,  hun bor nå hos min svigerfar hvor hun virkelig lever livets glade dager! Hun har på den tiden hun har bodd der forandret gemyttet tilbake til den hun var før, og det er så godt når vi ser at vi har gjort et riktig valg med å omplassere henne. Nå er hun kjempekosete, og en veldig fornøyd katt :o) Og vi får også anledning til fremdeles å ha henne rundt oss :o)